La oss dyrke den pedagogiske nysgjerrigheten

Pedagogisk nysgjerrighet! I en tid hvor forslag og tiltak til norsk skole strømmer på, ikke minst fra de politiske partiene, har jeg lyst til å legge inn et godt ord for såkalt "alternativ" pedagogikk.

Selv om jeg jobbmessig for det meste har jobbet i offentlig skole (og i en privat skole som fulgte offentlig skoles læreplan), har jeg aldri lagt skjul på min entusiasme for Steinerpedagogikken. Den ble jeg kjent med som forelder, FAU- og styrerepresentant i forbindelse med at døtrene mine fulgte hele skoleløpet der. Jeg ble mer og mer positiv ettersom årene gikk og jeg fikk lære mer. Og ikke sjelden, når jeg er i offentlig skole og man diskuterer endringer, visjoner og vyer, har jeg lyst til å si (og noen ganger sier jeg), det der er ikke en utopi, de gjør det allerede på Steinerskolen.

En annen av de såkalte "alternative" pedagogikkene er Montesorri-pedagogikk, som jeg først har fått blitt kjent med gjennom skolebesøk det siste året. Det har gitt meg en skikkelig wow-opplevelse. Så mye av det man forsøker å få til i offentlig skole - det finnes allerede og utøves over hele landet. Skolen jeg linker til her, Moltustranda Montessori er i støpeskjeen nå, og er i likhet med mange andre skoler resultat av skolestruktur-saker, der kommuner vil legge ned, men lokalbefolkningen vil bevare skolen i nærmiljøet. Dette nye mangfoldet kan vise seg å være en gave til skole-Norge.

Paradokset er at myndighetene stadig lager rammer "ovenfra", politisk styring skifter gjennom valg, og kommer med stadig nye føringer, mens disse såkalte alternativene i fred og ro former helhetlig pedagogisk opplegg, ut fra helhetlige tanker. Mye av det man ønsker å få til for en skole, kan befinne seg innenfor veggene i en skole i nabobygda eller nabobyen. Jeg synes det har vært en slående mangel på pedagogisk nysgjerrighet på de skolene jeg har jobbet i. Hvorfor drar ikke kollegiene på ekskursjoner og skolebesøk hos hverandre for å se hva andre pedagoger driver med? Jeg garanterer at man kan får noen ahaopplevelser.

Jeg har skrevet "såkalte alternative" pedagogikker en del ganger i dette innlegget, og det er fordi jeg tror vi skal slutte å regne offentlig skole som normen, som det normale. De helhetene som offentlig skoles læreplan, Montesorripedagogikken og Steinerpedagogikken (og andre) utgjør bør sees som likeverdige, møtes med gjensidig respekt og nysgjerrighet. Jeg har sett mange klasserom og skoler etterhvert, og tror at en kikk inn i noe som er litt annerledes enn det man er vant til, kan gi en virkelig positiv opplevelse!