top of page

På vei mot drømmeskolen?

Hver enkelt person som prøver å skape god undervisning og en bra skole spiller en rolle. Alle har en betydning. Hver stemme som hever seg og tar del i små og store samtaler om skole og undervisning er viktig. Jeg er utrolig privilegert som får snakke med så mange fine folk gjennom podcasten, og la stemmene deres bli hørt i en større samtale enn de ellers ville gjort. R-tallet for gode ideer kan bli veldig høyt, så lenge alle deler så mye de klarer. I denne teksten kikker jeg tilbake på mars måned i Skolesnakk - og retter blikket framover mot framtidens skole.

"Det høres ut som om vi er på vei mot drømmeskolen!" Kommentaren falt fra en av de som var innom et av Ettersnakk-arrangementene. Vi hadde snakket litt på tvers av innholdet i episodene, da vedkommende kom med det utbruddet. På samme måte som i samtalen, vil jeg i denne bloggposten trekke noen tråder på tvers av episodene som har vært publisert i mars.


Livsmestring, relasjonsbygging og profesjonalitet

Det begynte med Tonje Fossum Svendsen i episoden om livsmestring. Siden vi begge er psykologilærere, og hun er forfatter av lærebøkene i faget, hadde jeg vinklet det på psykisk helse. Vi snakket en del om ulike tilnærminger, og grensen mellom det som er å gi en positiv bekreftelse og oppmerksomhet, og det å bevege seg ut av lærerrollen og over i en behandlerrolle. På et tidspunkt sier hun at vi ikke bare skal vinkle livsmestring på psykisk helse, men at tema som kildekritikk og privatøkonomi er tema som har en viktig funksjon i det å mestre livet sitt. Og det syntes jeg var så befriende å høre. Det er en måte å utvide livsmestringstemaet på, uten å vanne det ut og si at “alt” er livsmestring. Det handler om å ha et bevisst perspektiv på det man jobber med i undervisningen. "Dette jobber vi med fordi du vil trenge det i livet ditt".


I den neste episoden, med Dag Gladmann Sørheim, var utgangspunktet spesialpedagogikk. Han fortalte om hvordan han bevisst og systematisk bygger både relasjon og positivt selvbilde i elevene med det han kalte "90-sekunders samtaler". Det innebar å ringe hjem til foresatte bare for kort å fortelle om noe positivt han hadde observert hos eleven. Det jeg tenkte ut fra den historien, er at den er et veldig godt eksempel på hvordan empati og relasjonsbygging kan kobles med profesjonalitet, at det er en systematikk og bevisst tanke om hvordan man jobber.

Poengene fra disse to episodene, med livsmestringsperspektivet i alt man gjør, og en målrettet og profesjonell holdning til det å jobbe med relasjonsbygging og positivt elev- og selvbilde, tenker jeg på som et godt utgangspunkt for de episodene som kom i ukene etter.




Lek - kreativitet og utforskertrang

De to episodene med Mona Nicolaysen og Mia Su handlet på hver sin måte om lek. Jeg siterte tante Sofie fra Kardemomme by i en av dem, når lille Kamomilla vil være med på fest, sier hun “lek og moro er ikke noe for en liten jente” før hun beordrer henne til å øve på pianoet. Jeg tror at denne holdningen finnes mange steder i skolen, både hos

enkeltpersoner og i systemet. “Legg bort leken, for nå skal vi lære”-tankegangen. Om vi skulle endre én mentalitet i skolen, tror jeg jeg ville valgt denne. Hva om vi istedenfor tok på alvor koblingen mellom læring, kreativitet, utforskertrang og lek, og sa: “Nå skal vi lære noe nytt, så nå må vi leke!”. Det synes jeg begge disse to episodene handler om. De handler også om at læreren må kjenne barnet i seg selv - sin egen utforskertrang og lekenhet, våge å la den få komme til uttrykk og være med på å forme undervisningen.





Utendørsundervisning og fysisk aktivitet

Så gikk vi inn for landing i den siste uken før påske med en episode med Frøya Elisabeth Astrup om det å flytte undervisningen utendørs, og med Hege

Danielsen om kroppsøvingsfaget, og om å gjøre undervisningen mer fysisk. Et viktig moment i den episoden synes jeg var det Hege sa om at vi ikke må lage et kunstig skille mellom teori og praksis: Det er fullt mulig å reflektere samtidig som man utfører en balanseøvelse, som hun sa det.



Noe som jeg synes var viktig i begge disse episodene, er at man ikke trenger å se på utendørs undervisning, eller undervisning som innebærer fysisk aktivitet som unntak fra normalen. Altså, at “utetime” er noe man tyr til når man ikke har noe annet å gjøre, eller at fysiske aktiviteter er et "avbrekk fra vanlig undervisning". Er det noe det siste året har lært oss, er det at klasserommets fire fysiske vegger ikke trenger å være rammene for undervisningen.



Da jeg startet Skolesnakk hadde jeg som mål å lage en spisset podcast. Den skulle ikke handle om “alt mulig” skolerelatert, med "alle slags" gjester som har noe å si om skole-ting, rettet mot "alle" som har en eller annen skoleinteresse. Jeg har hele tiden tenkt på det som en podcast for spesielt interesserte. Mottoet, en podcast som handler om hvordan vi skaper god undervisning og en bra skole, er mye mer enn et slagord for meg, det er det som ligger til grunn når jeg inviterer gjester og lager episoder. Dette er en podcast for de som ikke tror at “god undervisning” er noe som er ferdig laget en gang for alle, men noe som må skapes på nytt og på nytt, en prosess uten begynnelse og slutt. En prosess som innebærer risiko, å bevege seg ut i det ukjente og å møte det fremmede med en åpen og modig innstilling.


En gang i min ungdomstid var jeg på et ledertreningskurs der vi fikk høre at man ikke trengte å være mange for å starte en folkebevegelse. “Man trenger bare være 2-3 stykker for å starte en revolusjon, bare man er engasjert nok”, husker jeg at foreleseren sa. Jeg tror det er stor kraft i at de 2-3 mest engasjerte lærerne på hver skole deler erfaringer og engasjement, både med hverandre, med kollegaene sine og som gjester i ulike skolepodcaster. Det å kunne gi kunnskapsrike, engasjerte, skapende folk en plattform for å nå ut på kryss og tvers i Norge og inspirere andre, er noe som gir meg utrolig mye energi og læring. Og jeg er sikker på at det har en stor påvirkningskraft. Gode ideer har et høyt R-tall hvis de deles!


Skolesnakk drives uten reklame eller andre inntekter. Hvis du har lyst til å være med på å holde podcasten i gang, kan du registrere deg på plattformen Patreon.com/skolesnakk og gi et lite, månedlig beløp (det starter på 30-40 kroner (3 Euro) ingen bindingstid). Litt som å kjøpe en kaffe til programlederen hvis man hadde møttes fysisk. Det er noe du først og fremst gjør for å støtte driften, men du får også noe igjen. F. eks. vil jeg fra april av legge ut bonusepisoder der regelmessig.


Oppsummert:

Uansett, hvis jeg skal oppsummere disse episodene, som har blitt publisert i mars, blir det slik:


Vi har snakket om at lærerne har en profesjonell og bevisst holdning til relasjonsbygging og å skape positive elev- og selvbilder, og har et bredt anlagt perspektiv om at alt det vi gjør skal være til hjelp for elevene til å mestre livet sitt.


Så tar vi som utgangspunkt at barndommens naturlige lek og utforskertrang ikke er noe som skal legges bort når man begynner på skolen, men tvert imot dyrkes og ligge til grunn for å skape motivasjon, lærelyst og dybdelæring.


Og til sist: Når vi planlegger undervisningen ligger hele verden der tilgjengelig, og vi kan like gjerne legge den til en park, et museum eller en historisk adresse, som inne i et klasserom. Og det er ikke noe mål at man skal sitte passiv ved pulten sin mens man lærer, tvert imot så er det fint å være fysisk aktiv.


Som et lite P.S. kan jeg jo gjøre et poeng av at ingen av disse episodene handler om digitalisering. Det betyr selvsagt ikke at den ikke er viktig - tvert imot. Digitale redskaper og hjelpemidler, både til kommunikasjon og læring, endrer radikalt rammebetingelsene for all praksis, og gir oss uante muligheter for mangfold og tilpasning. Et opplegg som f. eks. å sende alle elevene ut i nærmiljøet for å ta et bilde av noe, eller spille inn en lydfil, som så samles i løpet av noen klikk, ville jo ikke vært mulig uten digitaliseringen. Men det er nok av episoder som handler om dét også:)


Når vi slår sammen alt dette blir spørsmålet om vi er på vei mot drømmeskolen? Drømmeskolen skapes av mange gode krefter, og jeg håper Skolesnakk er et lite bidrag for å la disse kreftene møtes og ideene få spre seg. Den neste episoden kommer 2. påskedag, og da skal vi drømme oss bort til Spanias solkyst! Takk for at du er med, og riktig god påske! (Selv har jeg planer om å logge helt av, og komme meg ut på sjøen).







Commentaires


Vil du ha varsel om nye blogginnlegg?

Følg FB-siden JorgenMoltubak.no

bottom of page