Jeg har som mål å skrive et ukentlig blogginnlegg dette året, og det holder hardt siden jeg har blitt syk og har ligget horisontalt hele helgen. Men med gode doser Ibux innabords og forhåpentligvis stigende form skriver jeg noen ord.
2020 hadde en pangstart for meg, med hanglende form hadde jeg årets første oppdrag allerede 2. januar i Risør. Hvilket betydde at jeg måtte reise allerede første nyttårsdag. Jeg tok buss og ankom Risør (for første gang) om kvelden. Det å besøke norske småbyer en kveld i januar kan være traurige greier, men Risør viste seg å være litt sånn film noir-aktig. Det hjalp også på at jeg ble innlosjert et utrolig koselig sted, "Det lille hotell", som er av de historiske hotellene. Jeg fikk tildelt Norske Amerika Linje - suiten, og servicen var upåklagelig. Vertskapet spurte om jeg ville at de skulle sette en tallerken med rester etter nyttårsaften i kjøleskapet, og det var på plass da jeg kom.
Det er kult med å jobbe sånn som jeg gjør, at jeg får sånne småopplevelser som dette her som krydder i hverdagen. NAL-suiten var et fint hjemmekontor for en kveld (og morgen).
Torsdagen hadde jeg kurs for personalet på Risør videregående skole, seks timer om klasseledelse og kulturbygging på planleggingsdagen deres. (De hadde booket kurset gjennom BroAOF som tilbyr flere av kursene mine, både åpne for enkeltpåmeldinger og som bestillingskurs). Min reduserte form gjorde at jeg måtte si ifra om at når jeg tok meg til venstre øre var det ikke fordi jeg fikk inn hemmelig melding på øreplugg, men for å utligne dott i øret. Man får gjøre det beste ut av situasjonen. Kurset gikk bra, det var en utrolig inspirerende gjeng. Etter at vi var ferdige var det klart for gavebytte, rektor Eirik Kaasa Eliassen gav meg en en helt vanvittig god konfekt (med chili!), mens jeg etterlot et eksemplar av den nye utgaven av Gnistrende undervisning, som hadde første salgsdag akkurat i dag!
Fredag var en helt spesiell dag. I likhet med resten av landet var jeg nok preget av Ari Behns bortgang. Bisettelsen hans startet samtidig med at jeg var booket til å holde foredrag på Askerseminaret 2020, alle lærerne i Asker kommune (som nå også inkluderte tidligere Røyken og Hurum). Jeg snakket om engasjerende norskundervisning, skrive- og leseopplæring som skaper motivasjon og mestring, og ikke skrivesperre og prestasjonsangst. Sikkert 60 lærere inne på et middels stort konferanserom på Youngstorget. Det er et av mine favoritt-tema, men samtidig er det utfordrende. Spesielt lysbildet som hadde overskriften "Men rettebunken min får du aldri" krever det balansegang å snakke ut fra. Det er lett å provosere norsklærere... Men jeg forsøkte å knytte det til dagsaktuell debatt, og tok utgangspunkt i en diskusjon fra FB-gruppen Norsklærerer 2.0. Jeg tipset også om Rekk opp hånda-episoden om rettebunkefri undervisning:
Også her gav jeg bort et eksemplar av den nye boka, og den av deltakerne som var raskest til å rekke opp hånda het Inger Johanne.
Til slutt ruslet jeg fra Youngstorget og bortover mot Domkirken. Så på mobilen at kisten til Ari ble båret ut, og da jeg kom bort til Stortorget var resten av følget på vei ut av kirken. Det var så stille, mye fuglesang, i januar. Jeg tenkte på kunsten og livet, hvor viktig alle fortellingene vi forteller hverandre er. Det er så mange som har sine historier om "da de møtte Ari", og jeg har min. Sommeren 2017 stod vi fire timer ansikt til ansikt på et filmsett for en reklamefilm. Det var et spesielt møte. Jeg tenkte på det da, og jeg tenker på det nå, hvor sterkt det egentlig var å bruke den 2,5 kilo tunge vasen han hadde designet til Märtha som rekvisitt i en reklamefilm. Det er kontraster, det er fallhøyde, det er... så mange tanker man kan gjøre seg. 2020 er uansett igang, og jeg håper det blir et bra år.
Apropos reklame. Rabattkoden TIDLIG30 gir 30% rabatt på kursene mine Improvisasjonskompetanse i klasserommet og Trygg foran klassen - presentasjonsteknikk i skolen nå, begrenset antall plasser.
Sånn, da tar jeg en ibux til og satser på å være igang imorgen - ha en god uke!
댓글