Håndhevingen av fraværsreglementet er avgjørende for hvilke elever som skal gå ut av videregående med vitnemål, og ikke. Den spiller også en nøkkelrolle i å definere skolehverdagen. Føringene fra Kunnskapsdepartementet er foreløpig svært uklare og utilstrekkelige.
Kunnskapsdepartementet sendte 6. juli ut en pressemelding med overskriften “Fraværsgrensen gjelder som normalt fra høsten”, og i teksten presiserer statssekretær Grunde Kreken Almeland at fraværsgrensen vil gjelde stort sett som normalt. Jeg synes generelt det er foruroligende med aktører som viser til en udefinert “normalitet”, en før-tilstand som kanskje aldri har eksistert. At landets øverste myndighet er så vage er foruroligende. For hva er normalt?
Det har vært ulike regler for fraværsføring gjennom skolehistorien, men når man snakker om fraværsgrensen nå, henvises det vanligvis til reglene fra 2016, som tilsa at elever med over 10% udokumentert fravær i et fag ikke skulle få karakter i faget. Dette førte til en jevn strøm av henvendelser til landets fastleger, for å få fraværet dokumentert. Reglene har vært svært omdiskutert, og forskningsrapporter har gjort ulike funn når det kommer til graden av suksess. I forbindelse med koronaepedemien i begynnelsen av mars ble reglene endret, der kravet om legedokumentasjon på fravær ble fjernet, for at helsepersonell skulle bruke kapasiteten sin på de som trengte det mest. Elever over 18 fikk levere egenmelding ved sykdom, de under 18 fikk melding fra foresatte. Antagelig var det mange elever, foreldre og fastleger som pustet lettet ut.
Det er vanskelig å vite hvilken normalsituasjon Kunnskapsdepartementet viser til. Ett kjennetegn ved den forrige normalsituasjonen var at elever i stort monn møtte opp småsyke på skolen for å unngå udokumentert fravær. Det er neppe det man ønsker.
Høsten vil uansett komme til å bli unormal. I den opprinnelige fraværsregelen ble jo kravet om dokumentasjon gjort for å sikre seg større oppmøte på skolen, at elever ikke var hjemme med mindre de var så syke at et legebesøk var påkrevd. Med lettere forkjølelse var det altså bare å komme seg på skolen for å beholde karakter i faget. Kommende skoleår er dette snudd på hodet, man skal holde seg hjemme hvis man har lettere forkjølelsessymptomer. Man kan vel ikke forvente at skolelever igjen skal oppsøke fastlege i stort monn for å få dokumentasjon på lettere forkjølelsesymptomer?
Statssekretær Almeland sier: “Jeg oppfordrer skolene til å bruke det handlingsrommet de har, slik at elevene får en best mulig skolehverdag [...] For elever som har milde eller ingen symptomer på sykdom, men som likevel må holde seg hjemme, kan skolene for eksempel vurdere en ordning hvor elevene utfører organisert studiearbeid hjemmefra etter avtale med faglærer eller rektor.”
Dette er vagt, og så åpent for fortolkning at man trolig vil få ulik praksis - ikke bare fra skole til skole, men fra lærer til lærer. For hva skal regnes som nærvær/tilstedeværelse, og hva skal føres som fravær? Holder det å logge seg på en Teams-konferanse for å få tilstedeværelse? Kan man føre fravær om en hjemmeoppgave ikke er levert innen fristen?
I ytterste konsekvens kan én elev på én skole få høyt fravær og miste karakter i faget, selv om hen har gjort mye arbeid hjemme, mens eleven på naboskolen ikke gjør noe arbeid, men har vært pålogget nok til at fraværet er lavt.
Å fastsette en standpunktkarakter er et enkeltvedtak, som det kan klages på, og man burde kunne forvente at myndighetene gav visse føringer på hvordan praksisen skal håndheves. En så vag og uklar pressemelding, med henvisning til en normalitet som kanskje aldri har eksistert, er et dårlig utgangspunkt for et nytt skoleår. Det er som om om man hører Leif Justers “Mot norrmalt” ljome i bakgrunnen.
Comentarios