Søk
  • Jorgen Moltubak

Kan vi lage fremtidens skole nå, por favor?

Denne uken hadde jeg første undervisning i et klasserom på to måneder, med halvparten av elevene på nettet. Chat og klasseromssamtale gled over i hverandre. Utfordringen i framtidens skole blir å utnytte det beste fra to verdener. Og fremtiden er her akkurat nå.



Denne uken åpnet skolene igjen, og reaksjonene er ulike. Noen er engstelige for hva åpningen vil gjøre med smittetallene, andre entusiastiske for å møte elever og lærere igjen. Noen lengter også mot det normale, det vanlige, at vi skal kunne drive skole som før. Det er mange grunner til at vi hverken kan eller bør forsøke å gjenskape skolen slik den var før nedstengningen.


I min tredjeklasse på videregående møtte en del elever i klasserommet, desinfiserte sine mac’er og pulter og satt på behørig avstand, mens resten av ulike grunner befant seg foran skjermene hjemme. Webkonferanse på storskjerm gjorde at de kunne kommunisere med hverandre, og chat og klasseromssamtale gled over i hverandre. Det tror jeg er et bilde på hvordan fremtidens undervisning kommer til å bli. Hvorvidt lærere og elever er i fysisk samme rom, eller ulike rom, blir sekundært, undervisningen vil gå uansett.


Klasseledelse i et fysisk klasserom er utfordrende. Klasseledelse på nett har sine egne utfordringer. Det å kombinere klasseromsundervisning og nettundervisning kan oppfattes som ekstremsport. Det kan både skremme og gjøre en motløs - og framstå som den ultimate utfordring. I utføring av klasseledelses-kunst er det detaljene som avgjør, enten man er i et klasserom eller på nett.


Syntesen av nettundervisning og fysisk undervisning

Oppmerksomhetsstyring er en viktig del av klasseledelsen, og om læreren må dele sin oppmerksomhet mellom skjerm og klasserom kan man i første omgang føle at man mister grepet over helheten. Delt oppmerksomhet er redusert oppmerksomhet. Når man finner måter å beherske den nye helheten på, kan man skape en undervisning som er bedre enn noe vi har sett tidligere. En webchat på storskjermen kan være et et stort distraksjonsmoment i det ene øyeblikket, mens gir man en elev i klasserommet ansvar for å være chat-master, har man plutselig skapt en dynamikk som kan styrke læringsarbeidet.


Noen elever i klasserommet og andre på nett - den ulitimate klasseledelses-utfordring?


I skolediskusjoner de siste årene har jeg ofte hevdet at den største endringen vi vil se i skolen, er at det klassiske skillet mellom nettundervisning / fjernundervisning på en side, og det man kan kalle fysisk undervisning, vil viskes ut. Det er to grunner til det; for klasseromsundervisningens del har den teknologogiske utviklingen gjort at man har fått en digitalisering av undervisningen som ikke forutsetter fysisk og samtidig tilstedværelse. De rendyrkede nettbaserte løsningene, som MOOC’er, sliter med dårlig gjennomføring, og kan trenge elementer av fysiske samlinger.


Skillet mellom nett og klasserom, mellom fjern og nær, eller digital og analog undervisning er ikke av ny dato. Da jeg gikk på ungdomsskolen, for eksempel, hadde jeg valgt tysk som fremmedspråk. Etter det første året med tysk vi flere som ikke ville ha det, men ha spansk istedenfor. Jeg tror vi både skylte på dårlig lærer, språkets vanskelighetsgrad og relevans, en diskusjon som lever i beste velgående i dag, over tredve år senere. Skolen hadde ikke spansklærer, men vi fikk tilgang til brevkurset Por Favor! med lydkassetter fra Norges Korrespondanse Skole, NKS. Hver mandag satt vi i et grupperom og spolte og lyttet og utførte oppgaver i et hefte, som ble sendt inn pr. brevpost til NKS for retting. Ingen lærer var til stede, og så vidt jeg husker var det to av jentene som besvarte alle oppgavene på vegne av oss alle. Det faglige utbyttet mitt var identisk fra året med lærerstyrt tyskundervisning, og året med NKS-fasilitert spanskundervisning. Jeg hadde lært like mye, eller rettere sagt like lite.


Når jeg sammenligner den mislykkede språkopplæringen fra ungdomsskolen med kunnskap jeg faktisk har tilegnet meg senere, er det tydelig at formen på undervisningen ikke er det som har avgjort læringsutbyttet. Det er fordeler og ulemper med både lærerstyrt undervisning og ferdigproduserte opplegg. Faktorer som indre motivasjon, læringsstrategier og studieteknikk, og følelse av å være inkludert i et læringsfellesskap er mye viktigere enn om undervisningen er fjern eller nær, om den er her eller der.


Kanskje burde syntesen av nettundervisning og fysisk undervisning ha kommet for mange år siden, men nå har vi i alle fall en gyllen mulighet til å la det skje. Det er rett og slett tungtveiende grunner til at vi må skape fremtidens skole nå, våren 2020.


Ny stengning av skoler

I all gleden over at skolene nå åpner igjen, har det vært lite snakk om hva som skjer når enkeltklasser eller enkeltskoler igjen må ut i karantene. Det kan skje når elever eller lærere blir testet positive for viruset. I smittevernveilederen står det pr. nå bare at i slike situasjoner gjør kommunelegen smitteoppsporing, og vurderer andre tiltak overfor skolen. Det vil altså kunne være forskjell fra kommune til kommune hvor mange elever og lærere som skal ut i karantene, og hvor lenge.

I tillegg er listen for å holde seg hjemme lagt mye lavere, selv ved lette symptomer på forkjølelse skal man holde seg hjemme, selv om man er i full stand til å gjennomføre undervisning. Hva betyr dette? Både skoleeiere og lærere må være forberedt på at de på kort varsel vil ha elever eller lærere som kan delta i undervisning, men ikke være fysisk tilstede i klasserommet. Kan vi se for oss at den ellers friske læreren styrer en undervisningsøkt hjemmefra, mens en voksenperson befinner seg med elever i klasserommet for å påse at smitterverntiltak er overholdt, og prosjektoren slått på? Det ville kanskje hørtes ut som en science fiction for to måneder siden, men hvis alternativet er en omfattende vikarordning, kan dette være et bra og realistisk alternativ.


Utnytte fordeler

Vi er ikke ofre for historiens gang, men har mulighet til å skape den virkeligheten, og den skolen vi ønsker. Både fysisk klasseromsundervisning og nettbasert undervisning har sine klare fordeler. Jeg synes for eksempel skriveøkter der elevene får sitte i fred og ro hjemme og konsentrerer seg, mens jeg veileder direkte i samskrivingsdokumenter, er en arbeidsform som knuser klasseromsskriving ned i støvlene.


Det er ikke dermed sagt at det er enkelt å få det slik vi synes det er best. Hvis vi skal lykkes, må vi legge bort all nostalgi om hvordan skolen var før, legge til side håp (eller frykt) om at alt skal vende tilbake til den gamle normalen. Vi må lage årsplaner, ukeplaner og timeplaner som tar høyde for at noen elever eller lærere vil befinne seg et annet sted i klasserommet. Det kan bety innspilling av instruksjonsvideoer, nye måter å organisere timeplaner på, og nye samarbeidsformer for lærere. Vi må juble over de suksessene vi får til i klasserommet, og være ærlige om alle fiaskoene, og sammen jobbe mot å skape en undervisning ingen ennå kjenner.


Nye begreper

Ord skaper verden, og noen ganger trenger vi nye begreper for å beskrive virkeligheten. Slike nye ord skaper ofte emosjonelle reaksjoner, fra sjokk og vantro til ironi, som da Statoil ble Equinor og NSB ble Vy, eller da gruppe ble kohort. Når vi snakker om undervisning i framtidens skole, kan det imidlertid være nok å fjerne en del ord og vendinger. Trenger vi egentlig snakke om nettundervisning, fjernundervisning, online undervisning, digital undervisning, analog undervisning, fysisk undervisning, eller holder det å si undervisning? Så kan vi diskutere forskjellene på god og dårlig undervisning, på vellykket og mislykket undervisning, enten den skjer i et klasserom eller på en webplatform, eller på begge steder samtidig.


Kan vi gå "back to basic" og diskutere hva som er god og dårlig undervisning? Fra Norsk Etymologisk Ordbok (Yann de Caprona)




Telefon / Phone:

(+47)  47 39 31 83

Kontakt / Contact:

jorgen@moltubak.no

Følg meg / Follow me:

  • Linkedin Sosiale Ikon
  • Facebook Clean
  • Twitter Clean

© 2019 Moltubak Media og Undervisning. Produsert med Wix.com