Vi trenger egentlig bare følgende inndeling:
* Undervisning uten fysisk oppmøte
* Undervisning med delvis fysisk oppmøte
* Undervisning med fysisk oppmøte
Hjemmeskole, fysisk skole, digital undervisning, digital hjemmeundervisning, rødt, gult og grønt nivå, skolestengning… Er det på tide å forenkle og rydde litt i begrepene?
For ett år siden inntraff en unntakstilstand i skolen (og samfunnet for øvrig). I en slik, uforutsett situasjon, er det ikke rart at man mangler dekkende ord og begreper. Det er vanskelig å navngi noe man ikke helt overskuer hva er.
Ett år etter er begrepsjungelen nærmest ugjennomtrengelig. Det slo meg da min skole gikk fra “rødt nivå” til “gult nivå” for en tid tilbake, og en elev ønsket bekreftelse på at “vi kan sitte inntil hverandre nå når det er gult nivå, ikke sant?”. Nei, sa jeg, og forklarte at trafikklysmodellen er et politisk og administrativt system, mens virussmitte handler om fysisk avstand og håndhygiene. Jeg vet ikke om jeg helt klarte å forklare forskjellen, og i øyeblikket var jeg ikke helt klar over om jeg skjønte den selv.
Det vil være en fordel om vi fjernet lite dekkende, eller misvisende begreper og forenklet de vi sitter igjen med. Tidligere i vinter tok jeg for meg begrepene hjemmeskole og digital undervisning, og den tabloide nyskapningen “digital hjemmeskole” i podcasten min, Skolesnakk (link til episoden nederst).
I episode 6 snakket jeg blant annet om at hjemmeskole er noe vi har hatt, i en eller annen form, siden 1700-tallet, da læreren reiste rundt på bygdene og holdt skole hjemme hos folk. Den har egentlig ikke så mye med digitalisering å gjøre. Digitalisering handler jo om at du kan gjøre noe hvor som helst. Med digitaliseringen av banksektoren, kunne man betale regninger både på bussen og på stranda. Med digitalisering av varehandelen kan du kjøpe mat og klær både mens du sitter på kafé eller går tur rundt Sognsvann. Med digitalisering av reiselivet trenger du ikke oppsøke et reisebyrå, men kan kjøpe flybilletter mens du sitter på do. Osv.
Å sette likhetstegn mellom “hjemme” og “digitalisering” er meningsløst, og det har nok bare skjedd fordi digitaliseringen fikk en boost samtidig som det kom en pandemi. Det er ikke digitaliseringen som gjør at undervisningen foregår hjemme, det er det pandemien som gjør.
Digitalisert undervisning kan foregå hvor som helst, du kan med en enkel melding sende elevene ut i en park for å ta et bilde av en blomst, eller med en videohilsen be dem gå ut på gata der de er for å intervjue en forbipasserende.
Det som kjennetegner digitalisert undervisning er at den ikke har fysiske begrensninger. Å snakke om “digital hjemmeskole” er dermed like meningsløst som å snakke om “digital hjemmebank” eller “digital hjemmenetthandel”.
Og om noen fremdeles ikke har skjønt det:
Pandemien kommer til å gå over.
Digitaliseringen av undervisningen kommer ikke til å gå over.
Digitaliseringen gir lærerne, elevene og skolene tilgang til et arsenal av redskaper som gjør undervisningen mye bedre enn det vi hadde før.
Det som er en nøkkelinnsikt i dette bildet fra året som har gått, er at om du forbereder god digital undervisning (utstrakt bruk av multimodale hjelpemidler - IKKE real time forelesning i webcam), er omstillingen til også å møtes fysisk minimal. Fordi gode digitale opplegg spiser fysiske opplegg til frokost.
Noen lærere sier det er merarbeid å lage “to opplegg” hvis noen elever er på skolen, og andre er hjemme. De trenger ikke gjøre det. De kan lage ett, digitalt opplegg, og så la det at noen evt. faktisk sitter fysisk sammen være et tillegg. For ordens skyld, trenger det fysiske samværet ikke være i klasserommet. Dersom elevene ikke har anledning til å dra til skolen, kan de sitte sammen på det lokale biblioteket eller kafeen. Fordi digitalisert undervisning ikke er avhengig av fysiske barrierer.
Det som utløste dette blogginnlegget var kveldens uttalelse om at Raymond “vurderer å stenge skoler”. Hva i all verden…? Jeg går ut fra at han da mener de fysiske skolebygningene, og ikke at vi skal slutte å undervise.
Forenklede begreper
Hvis vi slutter å snakke om “digital hjemmeskole”, trafikklys og andre snurrepiperier, kan det være nok med følgende inndeling:
Undervisning uten fysisk oppmøte på skolen
Undervisning med delvis fysisk oppmøte på skolen
Undervisning med fysisk oppmøte på skolen
Både punkt 1 og 3 er lett å kommunisere og gjennomføre. Punkt 2 må ta hensyn til lokale forhold, slik som alle skoler nå gjør uansett. Her bør smittevern stå i sentrum, hvor mange cm. er det mellom hver pult, hvor mange elever og lærere er det forsvarlig å ha i samme rom av gangen? Hvor langt og mye skal man pålegge folk å reise? Hvor flinke vi er til be folk dra hjem hvis de virker småsyke?
Og så vil kanskje noen spørre, hva så om det ikke er mulig å opprettholde forsvarlig avstand under pkt. 3? Vel - av hensyn til lærere, elever og samfunnet: Da bruker vi pkt. 1 og 2 istedenfor, så lenge det er nødvendig. Skolen skal være en arena for læring, og burde være det stedet hvor man gikk i front på å lære å holde fysisk avstand, ha god håndhygiene og holde seg borte hvis man er syk. Ikke et sted hvor man later som om pandemien ikke finnes.
(I framtidens skole er det etter all sannsynlighet alternativ 2 som kommer til å bli virkeligheten uansett, så vi kan godt trene på mer fleksibel organisering allerede nå. Å tro at vi skal tilbake til at alle sitter på rekker og rader i 45 minutter fra klokka ringer inn til den ringer ut igjen, er omtrent som å tro at om litt skal vi alle sitte på venterommet i banken og bli ropt opp en etter en for å sette inn penger og gjøre en overføringer. It ain’t gonna happen.)
Var dette interessant? Her er episoden i Skolesnakk hvor jeg snakker mer om disse temaene:
Og her er en til om samme tema:
Comments